Fortidsminder

lars2014

Lars Ditlev Johansen performance som led i Erik Peitersens Flydende Bunker i Furreby. Foto: Chris Brock

Festivalårets dokumentarister er Miko Lewandowski med hjælp fra Trevor Jensen, og arbejdet med at forevige kunstværker og performances på video kan følges på Vimeo:

Fra ‘Together in small spaces‘ i Dome of Visions i København kan du opleve

Følg vimeo.com/bunkerlove for mere video.

Chris Brocks foto-reportage på Facebook

Transcendens Dilettante i Furreby. Foto: Chris Brock
Vi vil gerne igen takke dybfølt til alle kunstnere og deltagere og hjælpere i enhver form! Tak for de smukke arbejder og originale performances, og fordi I deler jer selv med bunkerne på denne helt unikke måde.
Årets Generalforsamling for BunkerLove 2015 bliver holdt hos Platform4 i Karolinelund, Aalborg lørdag d. 21 februar. Vi vender snart tilbage med tidspunkt og agenda. Dine tanker og ord er velkomne Godt nytår

BunkerLove

Andrew Zealey i gang med værket ‘highlights/ life’s a beach’ i Furreby. Foto: Chris Brock

Den Ekstra Mil – af Inge Tranter

ChrisBrockPhotography_4683-Inge1000

Inge Tranter med støvler til at gå Den Ekstra Mil. Portrætteret af Chris Brock til BunkerLove Festival 2014 i Hirtshals

Udtrykket “at gå en ekstra mil” betyder at gøre mere end nogen med en vis rimelighed kan forvente, at gøre en ekstra indsats for at sikre, at noget lykkes. Udtrykket stammer fra Bjergprædikenen i Bibelen, hvor Jesus siger til sine disciple: “vil nogen tvinge dig til at følge ham én mil, så gå to mil med ham.” I bibelsk tid fastsatte romerretten at soldater fik lov til at tvinge borgere til at bære deres (meget tunge) udstyr en romersk mil (81,473 meter). Denne praksis blev kaldt “impressment” og blev oprindeligt praktiseret i Persien, inden den blev vedtaget af romerne. Udtrykket er også tæt forbundet med begrebet “ikke at dømme en mand, før du har gået en mil i hans sko”, at udvikle og dyrke empati og forståelse. Empati er evnen til bogstaveligt talt at opleve verden fra en anden persons perspektiv; til at gå i deres sko, for at forstå deres levevilkår og at føle, hvordan det føles at være den person.

Jesus’ budskab handlede om at skabe fred og forsoning i tjenesten af medmennesker, uanset om det var i forhold til en ven eller en fjende. Projektet dykker ned i dynamiske tilstande såsom freds-og forsoningsprocessen i Sydafrika i kølvandet på afslutningen af apartheid, og i lignende overgange i samfund, med interne konflikter og uretfærdigheder, der skal genskabes til at blive stabile demokratier. I disse overgange skal fortidens konflikter løses og onde cirkler af tidligere fjendskaber brydes. I samfund der gennemgår sådanne overgange tilstræbes retsopgør henimod retfærdig behandling af krænkelser af menneskerettigheder, etablering af erstatning og reparationer, oprettelse af mindesmærker og generel afregning… uden at sætte etablering af et stabilt og demokratisk samfund over styr… Det hele med henblik på at tidligere fjender kan leve sammen i fred og fordragelighed.

Projektet er et samarbejde. Offentligheden inviteres til at skabe deres eget design på sålerne af et par brugte militærstøvler. Linoleum, lim og værktøjer til at skære og udskære vil blive leveret, så deltagerne kan tilpasse deres egne par støvler. Dette fandt sted om bord på Kulturfærgen OM:FORM om eftermiddagen d. 21 juni under Aalborg Regatta og på Museumscenter Hanstholm d. 24. juni kl. 16.

De skræddersyede støvler vil derefter blive bragt til strandene hvor BunkerLove festival 2014 finder sted: i Hirtshals d. 6. juli og Furreby d. 13. juli. Festivaldeltagerne inviteres til at gå to romerske mil (1,63 km. i nutidsmil) i et par støvler som så kan “impresse” skabernes budskaber om fred og forsoning på sandstrandene. Det bliver en slags Land Art-mil, en landskabsskulptur skabt af “fremmede”. Kunstværket er en del af vores løbende projekt om en “Fredshær”.

‘Den Ekstra Mil’ er også en del af BunkerLoves udstilling på Kulturmødet Mors d. 21-23. august, og støttes af det nordjyske Land Art-projekt Landshape.

Mere om Inge her på siden og på www.ingetranter.com

Marit Benthe Norheim

ChrisBrockPhotography_1966-1400px-Norheim

Marit Benthe Norheim med den første Life Boat: ‘Mit skib er ladet med Længsel’, portrætteret af Chris Brock

RUTH – EN AV DE TALENDE GALLIONSFIGURER,

TIL DET TREDJE SEILENDE SKULPTURSKIP I PROSJEKT LIFE-BOATS

ved billedkunstner Marit Benthe Norheim


WWW.LIFE-BOATS.COM

De 19 gallionsfigurene som skal stå på ryggen av det tredje skulpturskipet, ”Mitt skip er lastet med Minner”, skal være symbolske portretter av et mangfold av nålevende kvinner, som overleverer sine fortellinger til de kommende generasjoner. Kvinnene (over 70 år) skal være fra mange forskellige nasjoner og kulturer og ha en historie som innebærer det å ha reist og bodd i andre land enn sitt eget – og av forskjellige årsaker. Det skal være både markante kvinneskikkelser og mer anonyme representanter for historiene. Intervjuene skal handle om tilhørighet og identitet og gjøres tilgjengelige for publikum, inne i den store skulpturen, som skal seile fra Danmark og ut på de Europeiske kanaler.

”Som klassisk symbolsk udtryksform har galionsfiguren været skibets beskytter. Dette skib får 19 beskyttere. Udover at tage vare på skibet, fungerer de kvindelige galionsfigurer i kraft af al deres forskellighed som beskyttere mod snæversyn, undertrykkelse og intolerance. De repræsenterer ikke forskellige nationer, men er i stedet ambassadører for det transnationale og for de kulturelle møder på tværs af landegrænser.” Ann-Dorte Christensen, Professor i sociologi, Aalborg Universitet

 

I forbindelse med Bunker Love, presenteres den tyske gallionsfiguren Ruth Ross Karlsen, både gjennom film, skulptur og dans.

 

”Du skal ikke glemme”

Ruth (87) er tysk, norsk gift og har bodd i Norge etter krigen, men har bodd i Danmark i over 30 år. Ruth bruker sin tid på å skrive og holde foredrag om at vi ikke skal glemme! – At den 2. Verdenskrigens grusomheter har skjedd og at hun var et vitne til det. Som datter av en tysk politimann, som ikke var nazist, flyktet hun med familien, fra bombingen av Hamburg til Polen da hun var 13, og opplevde å bli forhatt og isolert. Hun fikk vite av sin far at det de var med til, som tyskere ikke var riktig, men at han var nødt til å være der, for å redde familien. Hun så på et tidspunkt inn i de vakre, brune øynene på en ung jødisk gutt bak piggtrådshegnet i en ghetto, og ville snakke med ham. Men får vite at hvis de snakker sammen, vil han bli skutt, sikkert også hun…

FILMEN AV LARS HEGNDAL

hvor Ruth forteller til Marit Benthe Norheim, vises for første gang i et eget rom i en av bunkersene i Hirtshals, sammen med

GALLIONSFIGURPORTRETTET RUTH

modellert av Marit Benthe Norheim, -i et annet rom i samme bunkers. Det symbolske portrettet av Ruth, har åpne, stirrende øyne og et stort øye i brystet, hvor pupillen er hodet til ei ung jente med strutte-skjørt. – Etset inn som et avtrykk på den ene siden, og et utadvendt relieff på den andre siden.

 

”ALT JEG VILLE VAR JO BARE Å DANSE”

Koreografi og dans ved Sigrid Norheim Ørntoft

Foregår ovenpå bunkeren med jevne mellomrom i løpet av dagen

 

Ruth mistet sin ungdom. ”Alt jeg ville, var jo bare å danse”, sier hun.

Sigrid, som er samme alder som Ruth under krigen, danser Ruths dans.

life-boats.com